Hjernen vår består av to separate hjernehalvdeler som har ulike egenskaper og funksjoner.
Vi har et område som gjør at vi kan se, og et område som hjelper oss med å forstå det vi ser, et område for språk, et annet for språkforståelse, sanseinntrykk, følelser, tanker, motivasjon osv. De ulike områdene kan være koblet sammen av korte forbindelser, eller av lange forbindelser. Måten de er koblet sammen på er at de aktiveres på samme tid, akkurat som når vi hører på musikk, og ulike instrumenter lager en lyd eller tone på samme tid. Spiller alle i takt vil det høres bra ut, om det ikke er i takt kan det høres ut som pause musikk, eller som når vi lærer oss å spille et instrument. Jo mer nøyaktig takt og tone er, desto flottere høres musikken ut. Hjernen vår jobber på samme måte. For at vi skal ha det godt fysisk, psykisk og emosjonelt, er det essensielt med god timing mellom nettverk i hjernen som gir oss informasjon om verden rundt oss, og om det som skjer inni kroppen.
Dirigenten i hjernen
I thalamus eller det vi kaller hjerte av hjernen, har vi en slags pacemaker som produserer det vi kaller hjernebølger. Vi har en på hver side, og de holder takten akkurat som en dirigent i et orkester. Er dirigenten flink, hører vi vakker musikk, men dersom dirigenten ikke holder takten, kan de to komme i utakt og det blir vanskelig for høyre og venstrehjernen å snakke sammen. Dersom det blir en utakt i en hjernehalvdel, kan vi få ulike plager eller utfordringer. Det kommer helt an på hvilke nettverk som er involvert. I studier har man sett at disse hjernebølgene og pacemaker aktiviteten kommer primært fra aktivitet i holdningsmuskulatur. Det betyr at det er essensielt med god balanse og holdningsmuskulatur.
Kommunikasjon
Vi kan også tenke på hjernen og hjernehalvdelene som to datamaskiner, den ene er splitter ny, og den andre er gammel. Det er ikke sikkert de to ”snakker” så godt sammen. Og vi vil sannsynligvis synes det er enklere å bruke den nye maskinen, siden den er rask og effektiv. Det samme gjelder hjernen vår, vi har en tendens til å gjøre det vi er flinke til, og godt innenfor komfortsonen. Da vil vi potensielt kunne holde på en ubalanse hvor den ene siden får ”lov” til å dominere.
Trening
Det er noe som heter at vi vokser utenfor komfortsonen, og det er interessant, for ved å trene opp, eller oppgradere software på den gamle datamaskinen, så vil den også kunne jobbe like godt som den første. Da vil vi kunne dele informasjon og noter på et mye større spekter, enn om vi bare kan bruke halve orkesteret på å lage musikk.
Symptomer eller plager
Om vi ikke har en godt takt mellom nettverk kan vi oppleve ulike symptomer eller plager. Vi kan få for mye aktivitet som kan skape indre uro, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, tics, vanskeligheter med å sitte stille for å nevne noe. Eller vi kan ha problemer med å igangsette aktiviteter, ha lav motivasjon, være tilbaketrukket, sjenert, bekymret.
Tips
Øvelser for å trene takt og rytme:
- spille et instrument
- kaste en ball til en takt
- dans
- koordinasjonstrening
Det er viktig å være koordinert i kroppen, og vi ser gjerne at det er en utakt ved balanseproblemer, vanskeligheter med å lære seg å skrive, lese, snakke, sykle, ballspill mm.
Interaktiv Metronom trening er et databasert opplæringsprogram som kan evaluere og trene opp timingen i hjernen, slik at vi kan oppleve bedre velvære og livskvalitet.
