Primitive reflekser
Våre primitive reflekser er de mest grunnleggende koblingene i nervesystemet, og utvikles i fosterlivet. De er automatiske ikke-viljestyrte bevegelser som hjelper babyen i fødselsprosessen, og har viktige funksjoner i de første 6-12 mnd av babyens liv.
De primitive refleksene hjelper til i barnets utvikling, fra den hjelpeløse nyfødte, til de kan utføre mer avanserte bevegelser som å rulle rundt, sette seg opp, krabbe og til slutt gå. På dette tidspunktet har refleksene gjort sin jobb, og skal erstattes av andre reflekser, som vi kaller holdningreflekser. Disse bidrar til at vi utvikler god balanse som vi f.eks ser når babyen blir trygg og stødig når han/hun går. De primitive refleksene legger grunnlaget for alle sanseinntrykk, motorikk og avanserte funksjoner som lesing, læring etc.
Våre primitive reflekser har en viktig funksjon og oppgave til en gitt tid, og kan sammenlignes med musikere i et orkester. De skal spille/utføre sine noter/oppgaver i takt med de andre, og til en bestemt tid. Dersom de er forsinket eller holder tonen for lenge, kommer orkesteret i utakt og vi kan se ulike symptomer/plager.
Mororefleksen
Mororefleksen er babyens primitive stressrespons eller “fight/flight” reaksjon. Vi kjenner den fra at babyen skvetter og slår ut med armene. Dette er en viktig overlevelsesmekanisme som normalt integreres ved alder ca 4 mnd.
Dersom et barn ikke integrerer denne, kan barnet bli oversensitivt og overreagere på enkelte stimuli fra omgivelsene, som for eksempel høye lyder, plutselige bevegelser og lignende.
Vedvarende Mororefleks kan lede til:
- Angst og usikkerhet
- Dårlig impuls kontroll
- Høysensitivitet
- Følelsesmessig og sosial umodenhet
- Dårlig balanse
- Dårlig koordinasjon
- Kan bli lett distrahert
- Har vanskeligheter med å tilpasse seg endringer eller nye situasjoner
- Humørsvingninger
- Lyssensitivitet
- Kan bli bilsyk
Søkerefleksen
Søkerefleksen er viktig og bidrar til spising og amming.
Refleksen aktiveres når kinnet til babyen berøres, og gjør at babyen snur seg mot berøringen og åpner munnen. Vedvarende søkerefleks kan føre til:
- Vanskeligheter med å spise fast føde
- Vanskeligheter med å uttale ord/artikulering
- Langvarig bruk av smokk, eller suger på tommelen
- Sikling
- Oversensitiv til berøring rundt lepper og munn
Griperefleksen
Griperefleksen kjenner vi fra at spedbarn automatisk griper rundt det som blir plassert i hånden. Denne refleksen integreres normalt ved 6 mnd alder. Dersom griperefleksen vedvarer:
- Barnet kan ha problemer med å utvikle et pinsettgrep
- Kan slite med finmotoriske aktiviteter (bruke kniv og gaffel, bruke saks, holde blyant, tegne og skrive)
- Kan ha dårlig håndskrift
- Bevege munnen og stikke ut tungen mens han/hun skriver eller bruker hendene
- Håndflaten kan være oversensitiv til stimuli/berøring
Fekterefleksen
Fekterefleksen (ATNR) aktiveres når barnet ligger på ryggen, og hodet snus den ene veien. Da ser vi at arm og ben på samme side som ansiktet strekker seg ut, og på motsatt side bøyes arm og ben. Dette er en viktig refleks for å utvikle øye hånd koordinasjon, og er normalt integrert ved 6 mnd alder. Vedvarende fekterefleks kan resultere i:
- Vanskeligheter med øye hånd koordinasjon
- Vanskeligheter med å krysse midtlinjen
- Går med samme arm og ben frem på en side – «robotgange»
- Dårlig håndskrift
- Bruker høyre og venstre hånd om hverandre
- Dårlig balanse
Krabberefleksen
Symmetrisk tonisk nakkerefleks (STNR), er også kjent som krabberefleksen. Den er tilstede rett etter fødsel og kommer tilbake mellom 6-9 mnd. Denne refleksen hjelper barnet med å lære seg og krabbe. Når hodet løftes strekkes armene, og bena bøyes. Når hodet bøyes, bøyes armene og bena strekkes. Den er normalt integrert ved ca 11 mnd. Vedvarende refleks:
- Assosiert med lav muskeltonus
- Tendens til å synke sammen når man sitter
- Vanskeligheter med å sitte stille
- Konsentrasjonsvansker
- Sitter i «W» posisjon med bena på gulvet
- Dårlig hånd øye koordinasjon (klumsete, eller griser mye når han/hun spiser)
Tonisk labyrintrefleks
Tonisk labyrintrefleks (TLR). Den er viktig for hodekontroll og hjelper barnet med å lære seg å rulle rundt, krype, krabbe, reise seg opp og å gå. Dersom denne ikke integreres til rett tid, vil den forstyrre labyrinten og balansesystemet. Denne primitive refleksen aktiveres ved å tilte hodet bakover. I liggende stilling lavere enn ryggsøylen, og da ser vi at ben og armer strekkes, og når hodet bøyes forover ser vi bøy/fleksjon i armer og ben.
Vedvarende TLR kan føre til:
- Lav muskeltonus
- Tendens til å gå på tærne
- Kan bli bilsyk
- Dårlig balanse
- Kan mislike sport og idrett
- Problemer med å vurdere avstander, dybder og fart
- Dårlig koordinasjon
Galantrefleksen
Galantrefleksen utløses når huden langs ryggsøylen til babyen berøres. Babyen vil bøye seg mot berøringen. Refleksen bidrar i fødselsprosessen, og integreres mellom 3-9 mnd.
Dersom denne vedvarer:
- Fikling
- Kan påvirke barnets holdning
- Kan se hofterotasjon når barnet går
- Kan utvikle skjevhet i ryggsøylen
- Det kan være vanskelig å sitte stille
- Konsentrasjonsvansker
- Koordinasjonsproblemer
- Kan være assosiert med sengevæting
