Ifølge offentlige undersøkelser har cirka 30 prosent lærevansker (netped.no). “Ole” på 12 år er en av dem. Han klarer nesten ikke å sitte stille, glemmer ting han trenger, som matpakke og pennal, og har dårlig konsentrasjonsevne. Han blir lett distrahert og får ikke med seg beskjeder. Foreldrene og lærere er bekymret for hvordan han skal mestre utfordringene som venter på ungdomsskolen, ettersom han strever med lesing og finmotorikk slik som skriving. I tillegg har han problemer som konstant fikling, rastløshet og motoriske “tiks” eller ufrivillige bevegelser. Tiltak for AD/HD vurderes.
Foreldrene har lest om Interaktiv Metronom (IM) og ønsker å prøve denne behandlingsformen før mer omfattende tiltak igangsettes for å hjelpe ”Ole”. Ved første gjennomgang på IM får ”Ole” et resultat som er under gjennomsnittet for hans aldersgruppe, med et gjennomsnittlig avvik på 1,5 sekunder. Det betyr at det tar nesten 1,5 sekunder for ham å bearbeide informasjon. Det er ikke rart han sliter med konsentrasjonen når det tar så lang tid fra en beskjed er gitt, til han har mulighet til å reagere på den.
Nærmere undersøkelser viser at ”Ole” har flere aktive primitive reflekser, noe som forteller at det er en umodenhet i nervesystemet hans. Reflekser er automatiske bevegelser som følge av en aktivering av nervesystemet. Primitive reflekser, eller det vi vanligvis kaller spedbarnsreflekser, blir borte når barnet vokser og hjernen er moden nok til å kontrollere dem. Når disse refleksene er aktive, er det vanskelig å utvikle en god holdning, frivillig muskelkontroll og mer avanserte funksjoner som læring.
Etter cirka 1/3 av treningsprogrammet som var satt opp med IM, har ”Ole” forbedret seg, og er kommet til det som er gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Skolen rapporterer at ”Ole” er mer konsentrert i timene, jobber bedre, han er mindre rastløs og mer interessert. Han har på eget initiativ begynt å regne matteoppgaver uten kalkulator for å lære metoden, selv om det er lov med kalkulator. Mor forteller at han er mer harmonisk, og at det er en lettelse at han er sliten etter en lang dag med skole, fotballtrening og behandling. Dette var noe helt nytt for familien.
Etter tre måneder med regelmessig trening og fullført program får ”Ole” det nest høyeste nivået man kan oppnå på IM. Det er en signifikant forbedring i både funksjon og evne til å bearbeide informasjon. De primitive refleksene er nå integrert og ikke lenger aktive. Foreldrene opplever ham som mer harmonisk og fornøyd, han er mer strukturert og flink til å gjøre lekser, den konstante fiklingen er borte, og han trenger ikke lenger pauser i timene på skolen.
For “Ole” handlet det om å frigjøre et potensial i kroppen ved å forbedre timingen i hjernen. Hjernen kan på en måte sammenliknes med et orkester, hvor delene av hjernen, eller musikantene, må dele informasjon og spille i takt for å lage vakker musikk og ikke støy. ”Ole” føler nå at det er lettere å lese og mindre slitsomt med finmotoriske aktiviteter som skriving. Han har bedre selvtillit, får det til på skolen og er mer fornøyd med tilværelsen.
